torsdag 29. mai 2008

Snipp, snapp, snute, der var bloggene ute.

Ja, nå har vi blogget i noe som kanskje virker som en evighet for mange, men for meg så har faktisk de siste månedene gått veldig fort, som livet egentlig har gjort helt siden vi begynte i 8 klasse på ungdomsskolen. Dette er overhodet ingen mimrestund, men heller en siste "blogg-entry" om hvordan hele prossessen har vært.

Jeg vil gjerne starte med å si at jeg først var litt skeptisk til blogging, kanskje ikke til bloggingen selv, men hvordan den skal kunne hjelpe en lærer til å vurdere en elev. Med tanke på at jeg er over gjennomsnittet på pcen så vil jeg jo også si at jeg ikke hadde noe problem med bloggingen, men jeg klarte som sagt ikke klare å se noen veldig klare linjer til hvorfor bloggen skal kunne brukes i vurderingen av karakter.

I starten synes jeg at bloggingen ble litt for useriøs, eller i den form at vi skulle prøve å skrive om et tema, men at det gjerne fløt veldig ut i ingenting på grunn av at det faktisk var en blogg, og ikke en vanlig tekst. Jeg for min del tok ganske lettfattelig på de temaene vi fikk utdelt, eller på de vi om så fikk velge selv. Men ettersom tiden gikk så tror jeg at selve tankegangen rundt blogging endret seg til noe mer positivt, eller ikke nødvendigvis noe som fikk meg til å le eller glede meg til, men noe som ble litt mer seriøst, hvor jeg faktisk følte at jeg ikke bare skrev for å forbedre eller forværre karakteren min, men for å kunne gi uttrykk for meninger eller følelser over en ting eller en sak.

For å gjøre et lite hopp i selve prossessen så vil jeg si at jeg faktisk har fått en positiv tanke rundt det å blogge, og jeg ser nå at det kan bidra mye for både eleven og læreren i hva som må jobbes med, og hva som kan bli bedre. Om jeg faktisk kommer til å blogge av ren, fri vilje så skal jeg ikke lyve, så da må jeg si at jeg er helt 50/50 i om jeg kommer til å blogge igjen, og med det så mener jeg at jeg ikke har lukket døren helt, men den er langt fra vidåpen.

Alt i alt har det vært en veldig lærerik prosess.

Mathias~

PS: Jeg er klar over at dette ikke var lekse, Ingunn, og det ble gjort av fri vilje.

1 kommentar:

Ingunn sa...

Mathias, der reddet du dagen min :)