Ja, å skrive om hva man kan gjøre for å bli bedre i et fag man egentlig ikke helt vil ha videre eller ikke helt skjønner hvordan bruke videre i livet kan bli litt vansklig. Jeg føler jo personlig at nynorsk er både dumt og unødvendig, fordi jeg ikke kan forestille meg noen måte å kunne bruke det videre i livet mitt. Det jeg tror jeg kan gjøre for å bli bedre i nynorsk er først og fremst å få lest en bok eller to, siden jeg vil plukke opp mye nye ord. En annen ting er jo selvfølgelig å øve mye, for da blir det før eller siden ganske bra.
Mathias
onsdag 20. februar 2008
torsdag 14. februar 2008
Hvorfor lese?
Jo, på grunn av en riktig så uheldig start på året (se tidligere "poster") så har jeg fått mer enn nok tid til noe jeg vanligvis ikke gjør, og det er lesing. Jeg tror jeg kan kalle meg en skapleser, en som liker å lese bøker, men som helst ikke vil at hele verden skal få vite det, så jeg må tørre å påstå at jeg nå er ganske så opprørsk mot meg selv. Vanligvis er det jo foreldrene man skal "vise fingeren til", men nå gjør jeg det til meg selv.
Jeg tror jeg lærte å lese da jeg gikk i andre klasse, og helt siden den gang har jeg vært relativt intressert i å lese bøker. Når vi hadde tester og lesekonkurranser på barneskolen var det veldig ofte at jeg scorte ganske så høyt i klassen, og det gjorde at jeg ble ganske stolt over å være kanskje den eneste gutten som kunne holde tritt med jentene, og på den tiden var det kanskje noe av det aller viktigste; å vise at man alltid var bedre enn jentene! Dette har vel ført til at jeg har utviklet en driv for å lese, og når jeg først finner en bok jeg er veldig intressert i så gjør jeg den unna på et par dager maks. Den siste boken jeg leste på engelsk var når Harry Potter kom i sommer en gang, og den slukte jeg på 21 timer, noe jeg er ganske stolt over.
Det som er veldig viktig for meg når jeg leser bøker er at jeg selv er intressert i handlingen, og at jeg virkelig vil lese den selv, ikke ved at mamma eller pappa krever at jeg skal lese for de mener jeg har sittet for mye bak en pc skjerm eller noe annet. Jeg må virkelig ville det selv, ville lese videre og ville finne ut hva som skjer videre i boken.
Mine favoritter er helt klart serien om Dirk Pitt og hans partner Al Giordino, men også Harry Potter serien og sist, men ikke minst Donald Duck bladene som har vært en helt klar favoritt helt siden jeg som lite barn satt på fanget til en far som virkelig skulle få sønnen sin intressert i å lese! Jeg tror han med hånden på hjertet si til seg selv at akkurat det klarte han veldig fint, for interessen for lesing har jeg hatt lenge, og forhåpentligvis for resten av livet mitt.
Mathias~
Jeg tror jeg lærte å lese da jeg gikk i andre klasse, og helt siden den gang har jeg vært relativt intressert i å lese bøker. Når vi hadde tester og lesekonkurranser på barneskolen var det veldig ofte at jeg scorte ganske så høyt i klassen, og det gjorde at jeg ble ganske stolt over å være kanskje den eneste gutten som kunne holde tritt med jentene, og på den tiden var det kanskje noe av det aller viktigste; å vise at man alltid var bedre enn jentene! Dette har vel ført til at jeg har utviklet en driv for å lese, og når jeg først finner en bok jeg er veldig intressert i så gjør jeg den unna på et par dager maks. Den siste boken jeg leste på engelsk var når Harry Potter kom i sommer en gang, og den slukte jeg på 21 timer, noe jeg er ganske stolt over.
Det som er veldig viktig for meg når jeg leser bøker er at jeg selv er intressert i handlingen, og at jeg virkelig vil lese den selv, ikke ved at mamma eller pappa krever at jeg skal lese for de mener jeg har sittet for mye bak en pc skjerm eller noe annet. Jeg må virkelig ville det selv, ville lese videre og ville finne ut hva som skjer videre i boken.
Mine favoritter er helt klart serien om Dirk Pitt og hans partner Al Giordino, men også Harry Potter serien og sist, men ikke minst Donald Duck bladene som har vært en helt klar favoritt helt siden jeg som lite barn satt på fanget til en far som virkelig skulle få sønnen sin intressert i å lese! Jeg tror han med hånden på hjertet si til seg selv at akkurat det klarte han veldig fint, for interessen for lesing har jeg hatt lenge, og forhåpentligvis for resten av livet mitt.
Mathias~
lørdag 9. februar 2008
Dårlig start på året...
Ja, i januar var jeg så heldig at jeg pådro meg en forstuving i håndleddet, som førte til at jeg hverken fikk trent eller spilt basketball på ca to uker.
På tirsdag den 5/2 var Sandvika vgs. på Norefjell, og så uheldig som jeg var klarte jeg å grave skien ned i snøen som førte til at jeg mistet balansen, og når det ene foten står helt stille og resten av kroppen roterer rundt så er det nødt til å gå dårlig. Jeg trodde selv at det ikke var så ille som det skulle vise seg å være, men når jeg så på kneet og så at den venstre siden av mitt høyre kne hadde hovnet opp med nesten 4-5 cm så skjønte jeg at noe var galt.
Vi dro rett til legevakten på Bærum Sykehus etter jeg kom tilbake, og utrolig nok slapp vi å sitte der i flere timer, som man vanligvis gjør her i Norge. Når vi satt og ventet på time var det en mor og en sønn som ble innkalt, og så sløv som hun var klarte hun å dulte rett bort i benet mitt. Det får meg til å lure hvor forbanna sløve og ukonsentrerte folk kan være, når jeg sitter der i rullestol så klarer hun fortsatt ikke å gå rundt uten å treffe meg...Etter en liten stund fikk vi tatt røntgen og vi fikk også en lege til å se på kneet. Heldigvis var det ingen brudd, men legen mente at det var for hovent til at han turte å kjenne etter hva som var galt, for det ville være uutholdelig for meg. Jeg ventet fra tirsdag til fredag før jeg dro til min egen fastlege, som også er en ekspert på ben og kneskader. Han sa at jeg nesten hadde revet av et leddbånd og at det var stor fare for at menisken har blitt ødelagt, som betyr at jeg må operere kneet og gå på krykker i flere mnd fremover!
Så oppsumert har dette året vært helt elendig for min del, og hvis det faktisk viser seg at menisken er ødelagt så tror jeg det tar lang tid før jeg er tilbake for fullt.
Mathias~
På tirsdag den 5/2 var Sandvika vgs. på Norefjell, og så uheldig som jeg var klarte jeg å grave skien ned i snøen som førte til at jeg mistet balansen, og når det ene foten står helt stille og resten av kroppen roterer rundt så er det nødt til å gå dårlig. Jeg trodde selv at det ikke var så ille som det skulle vise seg å være, men når jeg så på kneet og så at den venstre siden av mitt høyre kne hadde hovnet opp med nesten 4-5 cm så skjønte jeg at noe var galt.
Vi dro rett til legevakten på Bærum Sykehus etter jeg kom tilbake, og utrolig nok slapp vi å sitte der i flere timer, som man vanligvis gjør her i Norge. Når vi satt og ventet på time var det en mor og en sønn som ble innkalt, og så sløv som hun var klarte hun å dulte rett bort i benet mitt. Det får meg til å lure hvor forbanna sløve og ukonsentrerte folk kan være, når jeg sitter der i rullestol så klarer hun fortsatt ikke å gå rundt uten å treffe meg...Etter en liten stund fikk vi tatt røntgen og vi fikk også en lege til å se på kneet. Heldigvis var det ingen brudd, men legen mente at det var for hovent til at han turte å kjenne etter hva som var galt, for det ville være uutholdelig for meg. Jeg ventet fra tirsdag til fredag før jeg dro til min egen fastlege, som også er en ekspert på ben og kneskader. Han sa at jeg nesten hadde revet av et leddbånd og at det var stor fare for at menisken har blitt ødelagt, som betyr at jeg må operere kneet og gå på krykker i flere mnd fremover!
Så oppsumert har dette året vært helt elendig for min del, og hvis det faktisk viser seg at menisken er ødelagt så tror jeg det tar lang tid før jeg er tilbake for fullt.
Mathias~
torsdag 7. februar 2008
Tre blogger, tre liv,
Jeg vil gjerne innlede denne "posten" med å fortelle alle dere at jeg har vært riktig så uheldig i det siste. Etter et avbrekk på 2 hele uker var jeg endelig fit for fight på basketballbanen, men den gleden skulle vise seg å være ganske så kortvarig siden jeg forrige mandag vred kneet så mye at jeg måtte hentes av snøscooter. Nå er jeg "benka" til krykkene og føler meg ganske så urettferdig behandlet av høyere makter.
De tre bloggene jeg har valgt er:
Ja vi elsker..
Jaktmannen
Gilbert Arenas
De bloggene jeg har valgt å sammenligne og leke litt med er Javielsker, På Hjortefot og bloggen til NBA spilleren Gilbert Arenas. For det første synes jeg det er litt harry og litt dumt at vi skal prøve å sammenligne en blogg som er tenkt ut og formet av en såkalt "söta bror." Med en svenske bak rattet er vel ting dømt til å bli dårlig, men denne bloggen gir oss "nörrman" et litt artig innblikk av hvordan det er å "være en av dem" her i Norge.
Den svenske skribenten diskuterer, beskriver og filosoferer i alt fra norsk litteratur til poliskprodusert makrell i tomat. Det jeg liker ved denne bloggen er at skribenten gir meg et litt morsomt innblikk i hvordan Norge er bygd opp og fungerer. Det jeg derimot ikke liker i denne bloggen er at alt er skrevet på svensk. Ikke det at jeg ikke skjønner det, men det blir litt for dumt å tolke SVENSKE tekster og språk i en NORSK lekse.
Den andre bloggen jeg har valgt å ta for meg er "På Hjortefot", som gikk helt til topps i VGs Årets Blogg. Den livlige bloggeren skriver innlegg på innlegg om jakt og alle de fantastiske hendelsene og opplevelsene man får med seg som iherdig, men samtidig dønn seriøs jaktmann.
I denne bloggen får man vite om det harde livet før, under og etter jakt, og det jeg synes er veldig bra er at bloggeren klarer å gjøre bloggen morsom og spennende på samme tid. Han skriver også som han er en ekspert på jakt, og det bidrar til at man får med seg litt mer om hvordan jakt foregår. Underveis i denne ganske fyldige bloggen skryter han også på seg en hjortenedlegging eller to, og det er faktisk utrolig hvordan disse jaktene ender. Det jeg ikke likte så godt med denne bloggen var ganske enkelt og greit at bloggisten skrev om det samme om og om igjen, og etter den femte "posten" var det meste ganske ganske så A4, selv om det til tider var ganske morsomt.
Den siste bloggen som jeg selv har valgt er en blogg som skrives av superstjernen Gilbert Arenas. Dette er min absolutte favorittblogg, og jeg skal ærlig innrømme at det er den eneste bloggen jeg faktisk leser fordi jeg har lyst, og som jeg selv tar initiativet til å følge med på. Gilbert Arenas skriver utrolig morsomt, og han skriver om ting som intresserer både meg og han selv. Det er ikke uvanlig at jeg faktisk må stoppe opp og ta en liten pause for å fordøye alt det han skriver. Det jeg virkelig liker med denne bloggen er at man får smake en liten bit av hvordan det er å leve det gode liv i USA, som basketballstjerne og rollemodell. Hvordan det er å ha penger som man kan bruke til gode formål, og selvfølgelig til personlige eiendeler. Også om hvordan det er å oppleve kampene og intensiteten på det høyeste nivået i basketballverden. I denne bloggen er det faktisk ingenting jeg misliker, og det beviser kanskje hvor bra den faktisk er. Som et lite PS så ble Gilbert Arenas kåret til USAs beste kjendisblogger i 2007.
Som en liten sammenligning vil jeg tørre å påstå at det er ganske så stor forskjell i både innhold, format og tekst i de tre forskjellige bloggene. Der den svenske bloggeren skriver til tider veldig dypt og innholdsrikt er "jaktbloggen" mye mer stykkevis og delt. Jeg føler at den svenske nordmannen graver etter svar, og ofte finner det han graver etter. Jaktmannen derimot skriver heller om en og annen hjort, og har aldri et avansert eller nytt språk som man ikke kjenner til fra før. "Postene" til jaktmannen er også ganske så ofte relativt korte, som fører til at man må sette seg inn i nye ting hele tiden. Gilbert Arenas sin blogg er ofte veldig lang, og språket er mye hippere enn det man er vant til. Det som også er veldig vanlig i G.Arenas sin blogg er at han skriver veldig mye om sine følelser og forhold til forskjellige ting, og det er også en faktor som bidrar til at det er spennende å lese bloggen hans.
Mathias~
De tre bloggene jeg har valgt er:
Ja vi elsker..
Jaktmannen
Gilbert Arenas
De bloggene jeg har valgt å sammenligne og leke litt med er Javielsker, På Hjortefot og bloggen til NBA spilleren Gilbert Arenas. For det første synes jeg det er litt harry og litt dumt at vi skal prøve å sammenligne en blogg som er tenkt ut og formet av en såkalt "söta bror." Med en svenske bak rattet er vel ting dømt til å bli dårlig, men denne bloggen gir oss "nörrman" et litt artig innblikk av hvordan det er å "være en av dem" her i Norge.
Den svenske skribenten diskuterer, beskriver og filosoferer i alt fra norsk litteratur til poliskprodusert makrell i tomat. Det jeg liker ved denne bloggen er at skribenten gir meg et litt morsomt innblikk i hvordan Norge er bygd opp og fungerer. Det jeg derimot ikke liker i denne bloggen er at alt er skrevet på svensk. Ikke det at jeg ikke skjønner det, men det blir litt for dumt å tolke SVENSKE tekster og språk i en NORSK lekse.
Den andre bloggen jeg har valgt å ta for meg er "På Hjortefot", som gikk helt til topps i VGs Årets Blogg. Den livlige bloggeren skriver innlegg på innlegg om jakt og alle de fantastiske hendelsene og opplevelsene man får med seg som iherdig, men samtidig dønn seriøs jaktmann.
I denne bloggen får man vite om det harde livet før, under og etter jakt, og det jeg synes er veldig bra er at bloggeren klarer å gjøre bloggen morsom og spennende på samme tid. Han skriver også som han er en ekspert på jakt, og det bidrar til at man får med seg litt mer om hvordan jakt foregår. Underveis i denne ganske fyldige bloggen skryter han også på seg en hjortenedlegging eller to, og det er faktisk utrolig hvordan disse jaktene ender. Det jeg ikke likte så godt med denne bloggen var ganske enkelt og greit at bloggisten skrev om det samme om og om igjen, og etter den femte "posten" var det meste ganske ganske så A4, selv om det til tider var ganske morsomt.
Den siste bloggen som jeg selv har valgt er en blogg som skrives av superstjernen Gilbert Arenas. Dette er min absolutte favorittblogg, og jeg skal ærlig innrømme at det er den eneste bloggen jeg faktisk leser fordi jeg har lyst, og som jeg selv tar initiativet til å følge med på. Gilbert Arenas skriver utrolig morsomt, og han skriver om ting som intresserer både meg og han selv. Det er ikke uvanlig at jeg faktisk må stoppe opp og ta en liten pause for å fordøye alt det han skriver. Det jeg virkelig liker med denne bloggen er at man får smake en liten bit av hvordan det er å leve det gode liv i USA, som basketballstjerne og rollemodell. Hvordan det er å ha penger som man kan bruke til gode formål, og selvfølgelig til personlige eiendeler. Også om hvordan det er å oppleve kampene og intensiteten på det høyeste nivået i basketballverden. I denne bloggen er det faktisk ingenting jeg misliker, og det beviser kanskje hvor bra den faktisk er. Som et lite PS så ble Gilbert Arenas kåret til USAs beste kjendisblogger i 2007.
Som en liten sammenligning vil jeg tørre å påstå at det er ganske så stor forskjell i både innhold, format og tekst i de tre forskjellige bloggene. Der den svenske bloggeren skriver til tider veldig dypt og innholdsrikt er "jaktbloggen" mye mer stykkevis og delt. Jeg føler at den svenske nordmannen graver etter svar, og ofte finner det han graver etter. Jaktmannen derimot skriver heller om en og annen hjort, og har aldri et avansert eller nytt språk som man ikke kjenner til fra før. "Postene" til jaktmannen er også ganske så ofte relativt korte, som fører til at man må sette seg inn i nye ting hele tiden. Gilbert Arenas sin blogg er ofte veldig lang, og språket er mye hippere enn det man er vant til. Det som også er veldig vanlig i G.Arenas sin blogg er at han skriver veldig mye om sine følelser og forhold til forskjellige ting, og det er også en faktor som bidrar til at det er spennende å lese bloggen hans.
Mathias~
Abonner på:
Innlegg (Atom)
