Hvorfor lese?

Jo, på grunn av en riktig så uheldig start på året (se tidligere "poster") så har jeg fått mer enn nok tid til noe jeg vanligvis ikke gjør, og det er lesing. Jeg tror jeg kan kalle meg en skapleser, en som liker å lese bøker, men som helst ikke vil at hele verden skal få vite det, så jeg må tørre å påstå at jeg nå er ganske så opprørsk mot meg selv. Vanligvis er det jo foreldrene man skal "vise fingeren til", men nå gjør jeg det til meg selv.

Jeg tror jeg lærte å lese da jeg gikk i andre klasse, og helt siden den gang har jeg vært relativt intressert i å lese bøker. Når vi hadde tester og lesekonkurranser på barneskolen var det veldig ofte at jeg scorte ganske så høyt i klassen, og det gjorde at jeg ble ganske stolt over å være kanskje den eneste gutten som kunne holde tritt med jentene, og på den tiden var det kanskje noe av det aller viktigste; å vise at man alltid var bedre enn jentene! Dette har vel ført til at jeg har utviklet en driv for å lese, og når jeg først finner en bok jeg er veldig intressert i så gjør jeg den unna på et par dager maks. Den siste boken jeg leste på engelsk var når Harry Potter kom i sommer en gang, og den slukte jeg på 21 timer, noe jeg er ganske stolt over.

Det som er veldig viktig for meg når jeg leser bøker er at jeg selv er intressert i handlingen, og at jeg virkelig vil lese den selv, ikke ved at mamma eller pappa krever at jeg skal lese for de mener jeg har sittet for mye bak en pc skjerm eller noe annet. Jeg må virkelig ville det selv, ville lese videre og ville finne ut hva som skjer videre i boken.

Mine favoritter er helt klart serien om Dirk Pitt og hans partner Al Giordino, men også Harry Potter serien og sist, men ikke minst Donald Duck bladene som har vært en helt klar favoritt helt siden jeg som lite barn satt på fanget til en far som virkelig skulle få sønnen sin intressert i å lese! Jeg tror han med hånden på hjertet si til seg selv at akkurat det klarte han veldig fint, for interessen for lesing har jeg hatt lenge, og forhåpentligvis for resten av livet mitt.

Mathias~