Snipp, snapp, snute, der var bloggene ute.

Ja, nå har vi blogget i noe som kanskje virker som en evighet for mange, men for meg så har faktisk de siste månedene gått veldig fort, som livet egentlig har gjort helt siden vi begynte i 8 klasse på ungdomsskolen. Dette er overhodet ingen mimrestund, men heller en siste "blogg-entry" om hvordan hele prossessen har vært.

Jeg vil gjerne starte med å si at jeg først var litt skeptisk til blogging, kanskje ikke til bloggingen selv, men hvordan den skal kunne hjelpe en lærer til å vurdere en elev. Med tanke på at jeg er over gjennomsnittet på pcen så vil jeg jo også si at jeg ikke hadde noe problem med bloggingen, men jeg klarte som sagt ikke klare å se noen veldig klare linjer til hvorfor bloggen skal kunne brukes i vurderingen av karakter.

I starten synes jeg at bloggingen ble litt for useriøs, eller i den form at vi skulle prøve å skrive om et tema, men at det gjerne fløt veldig ut i ingenting på grunn av at det faktisk var en blogg, og ikke en vanlig tekst. Jeg for min del tok ganske lettfattelig på de temaene vi fikk utdelt, eller på de vi om så fikk velge selv. Men ettersom tiden gikk så tror jeg at selve tankegangen rundt blogging endret seg til noe mer positivt, eller ikke nødvendigvis noe som fikk meg til å le eller glede meg til, men noe som ble litt mer seriøst, hvor jeg faktisk følte at jeg ikke bare skrev for å forbedre eller forværre karakteren min, men for å kunne gi uttrykk for meninger eller følelser over en ting eller en sak.

For å gjøre et lite hopp i selve prossessen så vil jeg si at jeg faktisk har fått en positiv tanke rundt det å blogge, og jeg ser nå at det kan bidra mye for både eleven og læreren i hva som må jobbes med, og hva som kan bli bedre. Om jeg faktisk kommer til å blogge av ren, fri vilje så skal jeg ikke lyve, så da må jeg si at jeg er helt 50/50 i om jeg kommer til å blogge igjen, og med det så mener jeg at jeg ikke har lukket døren helt, men den er langt fra vidåpen.

Alt i alt har det vært en veldig lærerik prosess.

Mathias~

PS: Jeg er klar over at dette ikke var lekse, Ingunn, og det ble gjort av fri vilje.

Reklame!

Reklame omgår oss overalt. På bussen, på tven, på radioen, på butikken, på kjøpesenteret, på båten, på internett, i musikken, før kinoen og via venner. Det er utrolig mange måter en reklame kan påvirke deg eller rekke frem til deg, og det er så og si umulig å unngå reklame i vår tidsalder.

Den aller siste tiden har vi hatt et prosjekt om reklame, og det er jo greit å kunne litt sånn generell tankegang bak reklame, og om hvordan man lager det. For det første så betyr reklame å rope ut, men selve betydningen med reklame er at en produsent ønsker å rette oppmerksomhet mot en bedrift, forretning eller en vare.

Typiske virkemidler for reklame er
-Farger, utsnitt og streker
-Logoer, overskrifttype
-Fengene setninger som er lette å huske og å lese
-Variasjon i ordbruk i forhold til målgruppe
-Språklige bilder
-Budskap

Den reklamen jeg har valgt er da Grandiosasangen
Denne sangen er en del av de veldig kjente grandiosasangene. Den jeg har valgt å ta for meg er "full pakke". Grandiosa er som kjent Norges mest kjære pizza, og den originale pizzaen med ost og skinke var lenge det eneste "norske" produktet på markedet. Etter år 2000 skjønte dermed Stabburet at de måtte lage nye pizzaer, og det første produktet var lørdagspizza. Jeg har da valgt å ta for meg "full pakke", som er til en av de nyere pizzaene.

Denne reklamen er nok rettet mot alle alderstrinn, der de bruker unge som gamle i videoen. Det som virkelig fanger forbrukeren er den utrolig fengende sangen, og den veldig lettlærte dansen. Jeg vil si at den også klarer å vise frem produktet på en god måte, siden man ser hvordan den ser ut og litt hva som er ingrediensene osv.

Jeg synes personlig at dette er en veldig god reklame, fordi den er morsom og fordi den kan treffe alle aldersgrupper på en god måte. Derfor får man vist produktet ovenfor alle forbrukere, og det kan lede til bedre salg.

Mathias

Jan Erik Vold

Jan Erik Vold ble født den 18 Oktober 1939 i Oslo i Norge. Han var en lyriker, oversetter, formidler og litteraturskribent. Det som var veldig spesielt med Jan Erik Vold var at han hadde en evne til å nå ut til folket gjennom diktning, og han er kjent for å ha fornyet poesisjangeren. Jan Erik Vold sine dikt var veldig hverdagslige, og ikke dype og mystiske som mange dikt pleier å være.

Jeg likte veldig godt denne arbeidsmetoden, siden man måtte virkelig jobbe for å få en anstendig presentasjon. Det som også var morsomt var at man faktisk klarte å få et veldig godt resultat, hvor alt svadaet var luket ut. Dette betyr jo kanskje at det er veldig lurt å jobbe på denne måten, siden man får muligheten til å lære ting veldig kort og godt.

Kilder: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/45/451/451997/evold.jpg

Glory Road

Ja, jeg har nå sett en ny film med navnet "Glory Road". Den handler om et college lag fra 1966 som virkelig endret alt i Amerikansk College Basketball.

"Glory Road" er faktisk basert på en sann historie, som skjedde i 1966 i El Paso, Texas i USA. På den tiden var det ikke respektert å ha afroamerikanere på hverken basketball, baseball eller football lag. Da en tidligere jentelagstrener, Don Haskins, tar over Texas Western College er det nesten ingen eksperter som vet hvem de er. Når treneren får veldig få ressurser, så skjønner han selv at overbetalte, hvite spillere ikke vil fungere, for ingen vil bli med. Derfor drar han til ghettoen i Harlem, Brooklyn og i California hvor han henter inn de aller beste sorte spillerne. Don Haskins og hans manager rekrutterer etter hvor kjente gutta er på gata, og til slutt kommer de opp med en god del sorte spillere som senere viser seg til å bli en av de viktigste spillerne på laget.

Ettersom filmen går, så blir laget mer og mer kjent gjennom utrolig bra spill.

Det jeg likte veldig bra med den filmen var at den passet utrolig godt i forhold til den oppgaven jeg nettopp skrev i engelsken, men da var det jo litt synd at jeg allerede hadde levert den ;)

Anbefales å se den, der dere lærer mye om Amerikansk historie og rasisme innen sport.

Dikt

Sku du være det minste i tvil
kan du møte enhver med et smil.
Selv de nærmeste kan
stelle noe i stand
for i dag er det - første april!

Jeg liker dette diktet for det er veldig enkelt og greit om en dag som "feires" hvert eneste år her i Norge, men også i andre land. Det som ligger litt bak ordene i diktet er at på første april så er det best å bare ta alt med et smil, selvom du tror du skjønner at han eller hun prøver å lure deg. For på den 1. April kan alle finne på noe gøy, ung eller gammel.

Mannen som elsket Yngve!

Filmen "Mannen som elsket Yngve" er regissert av Stian Kristiansen. Den er en norskprodusert film, og den er også spilt inn i Norge. Premieren var 15 Februar 2008

Handlingen foregår et sted rundt Stavanger i 1989. Filmen omhandler gutten Jarle Klepp, en gutt som spiller i Mattias Rust Band, har få venner, og en veldig god kjæreste. Hun heter Katrine, og hun er veldig vakker. Gjengen har det veldig godt, men en dag endrer alt seg. En ny gutt ved navn Yngve begynner i klassen, og Jarle blir veldig betatt av han. Han bedrar og svikter både bandet og vennene sine, han roter det til med Katrine og han begynner å spille tennis, noe som var veldig sterkt forbundet med det å være i den øvre delen av samfunnet, eller en såkalt "soss". I tillegg spiller han inn en kasett til Yngve, hvor han omgjør en del av en tidligere kjærlighetssang som han allerede har gitt til Katrine. Denne gir han til Yngve. Jarle er utrolig usikker i hans følelser for Yngve, og han prøver til dels å skjule det. På en fest tar det hele av, ved at Jarle skjeller ut Yngve foran alle andre, og det fører til at Yngve prøver å ta livet sitt.

Jeg tror at mange ungdommer vil kjenne seg igjen siden filmen tar opp temaer som kjærlighet, vennskap, usikkerhet og trofasthet. "Mannen som elsket Yngve" er en relativt underholdene film fra start til slutt, og den har faktisk en del morsomme scener. Den passer både unge og eldre, og selvfølgelig begge kjønn.

Slutten på filmen er veldig brå, og det er vansklig å ta de viktige poengene, og jeg vil tro at yngre barn vil slite med å forså hva som skjer. Likevel, en veldig god film med veldig mange gode poeng og temaer. Anbefales!

Fotballen for den eldre og den uvitende.

Ja, fant en ganske sjokkerende artikkel på dagbladet sine hjemmesider. Der stod det at England nå troner på toppen blandt verdens klubblag basert på at de i denne ene sesongen har spilt bra fotball. Det er jo klart at de er i slaget, de fleste topplagene har funnet formen, og de har klart seg bra på den internasjonale arenaen. Men å påstå at den engelske ligaen er verdens beste føler jeg blir veldig dumt, med tanke på at de bare har vært der i en halv sesong. Det eneste av friske pust fra England de siste ti årene har vært Manchester United som vant i 99 og Liverpool som dro sammen det mange vil kalle verdens største opphenting. Liverpool vant forøvrig så sent som i 2005, så det er jo klart at England har hatt noen topplag "der oppe" de siste årene. Men når man går ut og påstår at England nå er verdens beste fotballiga er sånn en typisk hører fra en kamerat eller en far som har et blindt syn på alle de andre ligaene i verden. Jeg tror uttrykket "kjærlighet gjør blind" aldri har vært mer passende enn det er nettopp mot uttalelsene til Roar Stokke og resten av alle de med et hjerte for engelsk ligafotball.

Newnorwegian

Ja, å skrive om hva man kan gjøre for å bli bedre i et fag man egentlig ikke helt vil ha videre eller ikke helt skjønner hvordan bruke videre i livet kan bli litt vansklig. Jeg føler jo personlig at nynorsk er både dumt og unødvendig, fordi jeg ikke kan forestille meg noen måte å kunne bruke det videre i livet mitt. Det jeg tror jeg kan gjøre for å bli bedre i nynorsk er først og fremst å få lest en bok eller to, siden jeg vil plukke opp mye nye ord. En annen ting er jo selvfølgelig å øve mye, for da blir det før eller siden ganske bra.

Mathias

Hvorfor lese?

Jo, på grunn av en riktig så uheldig start på året (se tidligere "poster") så har jeg fått mer enn nok tid til noe jeg vanligvis ikke gjør, og det er lesing. Jeg tror jeg kan kalle meg en skapleser, en som liker å lese bøker, men som helst ikke vil at hele verden skal få vite det, så jeg må tørre å påstå at jeg nå er ganske så opprørsk mot meg selv. Vanligvis er det jo foreldrene man skal "vise fingeren til", men nå gjør jeg det til meg selv.

Jeg tror jeg lærte å lese da jeg gikk i andre klasse, og helt siden den gang har jeg vært relativt intressert i å lese bøker. Når vi hadde tester og lesekonkurranser på barneskolen var det veldig ofte at jeg scorte ganske så høyt i klassen, og det gjorde at jeg ble ganske stolt over å være kanskje den eneste gutten som kunne holde tritt med jentene, og på den tiden var det kanskje noe av det aller viktigste; å vise at man alltid var bedre enn jentene! Dette har vel ført til at jeg har utviklet en driv for å lese, og når jeg først finner en bok jeg er veldig intressert i så gjør jeg den unna på et par dager maks. Den siste boken jeg leste på engelsk var når Harry Potter kom i sommer en gang, og den slukte jeg på 21 timer, noe jeg er ganske stolt over.

Det som er veldig viktig for meg når jeg leser bøker er at jeg selv er intressert i handlingen, og at jeg virkelig vil lese den selv, ikke ved at mamma eller pappa krever at jeg skal lese for de mener jeg har sittet for mye bak en pc skjerm eller noe annet. Jeg må virkelig ville det selv, ville lese videre og ville finne ut hva som skjer videre i boken.

Mine favoritter er helt klart serien om Dirk Pitt og hans partner Al Giordino, men også Harry Potter serien og sist, men ikke minst Donald Duck bladene som har vært en helt klar favoritt helt siden jeg som lite barn satt på fanget til en far som virkelig skulle få sønnen sin intressert i å lese! Jeg tror han med hånden på hjertet si til seg selv at akkurat det klarte han veldig fint, for interessen for lesing har jeg hatt lenge, og forhåpentligvis for resten av livet mitt.

Mathias~

Dårlig start på året...

Ja, i januar var jeg så heldig at jeg pådro meg en forstuving i håndleddet, som førte til at jeg hverken fikk trent eller spilt basketball på ca to uker.

På tirsdag den 5/2 var Sandvika vgs. på Norefjell, og så uheldig som jeg var klarte jeg å grave skien ned i snøen som førte til at jeg mistet balansen, og når det ene foten står helt stille og resten av kroppen roterer rundt så er det nødt til å gå dårlig. Jeg trodde selv at det ikke var så ille som det skulle vise seg å være, men når jeg så på kneet og så at den venstre siden av mitt høyre kne hadde hovnet opp med nesten 4-5 cm så skjønte jeg at noe var galt.

Vi dro rett til legevakten på Bærum Sykehus etter jeg kom tilbake, og utrolig nok slapp vi å sitte der i flere timer, som man vanligvis gjør her i Norge. Når vi satt og ventet på time var det en mor og en sønn som ble innkalt, og så sløv som hun var klarte hun å dulte rett bort i benet mitt. Det får meg til å lure hvor forbanna sløve og ukonsentrerte folk kan være, når jeg sitter der i rullestol så klarer hun fortsatt ikke å gå rundt uten å treffe meg...Etter en liten stund fikk vi tatt røntgen og vi fikk også en lege til å se på kneet. Heldigvis var det ingen brudd, men legen mente at det var for hovent til at han turte å kjenne etter hva som var galt, for det ville være uutholdelig for meg. Jeg ventet fra tirsdag til fredag før jeg dro til min egen fastlege, som også er en ekspert på ben og kneskader. Han sa at jeg nesten hadde revet av et leddbånd og at det var stor fare for at menisken har blitt ødelagt, som betyr at jeg må operere kneet og gå på krykker i flere mnd fremover!

Så oppsumert har dette året vært helt elendig for min del, og hvis det faktisk viser seg at menisken er ødelagt så tror jeg det tar lang tid før jeg er tilbake for fullt.

Mathias~

Tre blogger, tre liv,

Jeg vil gjerne innlede denne "posten" med å fortelle alle dere at jeg har vært riktig så uheldig i det siste. Etter et avbrekk på 2 hele uker var jeg endelig fit for fight på basketballbanen, men den gleden skulle vise seg å være ganske så kortvarig siden jeg forrige mandag vred kneet så mye at jeg måtte hentes av snøscooter. Nå er jeg "benka" til krykkene og føler meg ganske så urettferdig behandlet av høyere makter.

De tre bloggene jeg har valgt er:
Ja vi elsker..
Jaktmannen
Gilbert Arenas


De bloggene jeg har valgt å sammenligne og leke litt med er Javielsker, På Hjortefot og bloggen til NBA spilleren Gilbert Arenas. For det første synes jeg det er litt harry og litt dumt at vi skal prøve å sammenligne en blogg som er tenkt ut og formet av en såkalt "söta bror." Med en svenske bak rattet er vel ting dømt til å bli dårlig, men denne bloggen gir oss "nörrman" et litt artig innblikk av hvordan det er å "være en av dem" her i Norge.

Den svenske skribenten diskuterer, beskriver og filosoferer i alt fra norsk litteratur til poliskprodusert makrell i tomat. Det jeg liker ved denne bloggen er at skribenten gir meg et litt morsomt innblikk i hvordan Norge er bygd opp og fungerer. Det jeg derimot ikke liker i denne bloggen er at alt er skrevet på svensk. Ikke det at jeg ikke skjønner det, men det blir litt for dumt å tolke SVENSKE tekster og språk i en NORSK lekse.

Den andre bloggen jeg har valgt å ta for meg er "På Hjortefot", som gikk helt til topps i VGs Årets Blogg. Den livlige bloggeren skriver innlegg på innlegg om jakt og alle de fantastiske hendelsene og opplevelsene man får med seg som iherdig, men samtidig dønn seriøs jaktmann.
I denne bloggen får man vite om det harde livet før, under og etter jakt, og det jeg synes er veldig bra er at bloggeren klarer å gjøre bloggen morsom og spennende på samme tid. Han skriver også som han er en ekspert på jakt, og det bidrar til at man får med seg litt mer om hvordan jakt foregår. Underveis i denne ganske fyldige bloggen skryter han også på seg en hjortenedlegging eller to, og det er faktisk utrolig hvordan disse jaktene ender. Det jeg ikke likte så godt med denne bloggen var ganske enkelt og greit at bloggisten skrev om det samme om og om igjen, og etter den femte "posten" var det meste ganske ganske så A4, selv om det til tider var ganske morsomt.

Den siste bloggen som jeg selv har valgt er en blogg som skrives av superstjernen Gilbert Arenas. Dette er min absolutte favorittblogg, og jeg skal ærlig innrømme at det er den eneste bloggen jeg faktisk leser fordi jeg har lyst, og som jeg selv tar initiativet til å følge med på. Gilbert Arenas skriver utrolig morsomt, og han skriver om ting som intresserer både meg og han selv. Det er ikke uvanlig at jeg faktisk må stoppe opp og ta en liten pause for å fordøye alt det han skriver. Det jeg virkelig liker med denne bloggen er at man får smake en liten bit av hvordan det er å leve det gode liv i USA, som basketballstjerne og rollemodell. Hvordan det er å ha penger som man kan bruke til gode formål, og selvfølgelig til personlige eiendeler. Også om hvordan det er å oppleve kampene og intensiteten på det høyeste nivået i basketballverden. I denne bloggen er det faktisk ingenting jeg misliker, og det beviser kanskje hvor bra den faktisk er. Som et lite PS så ble Gilbert Arenas kåret til USAs beste kjendisblogger i 2007.

Som en liten sammenligning vil jeg tørre å påstå at det er ganske så stor forskjell i både innhold, format og tekst i de tre forskjellige bloggene. Der den svenske bloggeren skriver til tider veldig dypt og innholdsrikt er "jaktbloggen" mye mer stykkevis og delt. Jeg føler at den svenske nordmannen graver etter svar, og ofte finner det han graver etter. Jaktmannen derimot skriver heller om en og annen hjort, og har aldri et avansert eller nytt språk som man ikke kjenner til fra før. "Postene" til jaktmannen er også ganske så ofte relativt korte, som fører til at man må sette seg inn i nye ting hele tiden. Gilbert Arenas sin blogg er ofte veldig lang, og språket er mye hippere enn det man er vant til. Det som også er veldig vanlig i G.Arenas sin blogg er at han skriver veldig mye om sine følelser og forhold til forskjellige ting, og det er også en faktor som bidrar til at det er spennende å lese bloggen hans.

Mathias~

All-Star Weekend 2008 er rett rundt hjørnet

16 Februar er det show nok en gang! The NBA All-Star weekend er endelig rett rundt hjørnet, og jeg skal love deg at det blir et fyrverkeri av basketball en sjelden får være vitne til.

Noe av det som inngår i All-Star programmet er dunkekonkurransen, 3-poengskonkurransen og det aller største; All-Star Game, hvor de aller største stjernene møtes i en 48 minutters lang kamp om hvem som kan showe mest. Stjerner som LeBron James, Yao Ming, Kobe Bryant og Kevin Garnett kolliderer i en kamp hvor ikke bare ære står på spill, men også flere hundretusenvis av kroner som blir gitt til institusjoner som virkelig trenger det.

NBAs All-Star Weekend er virkelig en folkesamlig sammenlignet med Superbowl eller EM eller VM for oss som ikke kan så mye om den Amerikanske kulturen.

Om du ikke kommer til å se kampen, så får det bare være ditt tap, men jeg skal ihvertfall se alt live, selv om det går veldig sent på natten.

Måtte det beste laget vinne!